---

Halloween - spøkelsenes aften - inntreffer den 31. oktober. Tradisjonen forbindes vanligvis med USA, men opprinnelig kommer den fra Irland.

I en periode ble Halloween feiret kvelden før Allehelgensdag, men i senere tid feires Halloween alltid den 31. oktober.

Opprinnelsen

Det Keltiske folket, som levde på de Britiske øyer og i Nord-Frankrike for mer enn 2000 år siden, markerte overgangen til et nytt år den 1. november. Kelterne mente at det gamle året døde om kvelden den siste dagen i oktober, og det nye året ble født om morgenen dagen etter.

Opprinnelig var det en høsttakkefest, Samhain, hvor solguden ble hyllet for å ha gitt folket den grøde de skulle leve av gjennom en lang vinter. Samtidig ble dødsgudene hyllet i forbindelse med det gamle årets bortgang.

Alle slags onde ånder og spøkelser var selvfølgelig tilstede hele året og over alt, men i forbindelse med årsskiftet samlet de seg og ble farligere enn ellers. De måtte frem fra sine skjulesteder for å bli med inn i det nye året, ellers risikerte de å forsvinne med det gamle.

Med kristendommen ble det innført en All Saints Day (Allehelgensdag) i mai, men i det 9. århundre ble dagen flyttet til den 1. november. Et annet navn for dagen var All Hallows’ Even, som senere ble forkortet til Halloween. All Saints Day ble en fest for den kristne død, men folk ventet fremdeles at spøkelser, hekser og annet uhyggelig skulle dukke opp den 31. oktober.

Hekser og spøkelser er de mest sentrale skikkelsene i forbindelse med Halloween, men ellers kan alle slags uhyggelige skapninger dukke opp.

Flaggermus, Spøkelser og Uthulte Gresskar er ting som ofte forbindes med HALLOWEEN

- mannen med gresskarlykten

Historien om Jack o'Lantern har sin opprinnelse i en gammel Irsk myte:

Jack var smed, og møtte en gang djevelen på en pub. Jack drakk for mye - som han ofte gjorde - og han var nær på å havne i den ondes klør. Da Jack tilbød sin sjel for å få en siste drink, forvandlet djevelen seg til en mynt til å betale drinken med. Jack tok mynten, men stakk den raskt ned i pengepungen sin. Der hadde han også et sølvkors liggende, og dermed kunne djevelen ikke forvandle seg igjen. Jack nektet å slippe ham ut før djevelen hadde gått med på å vente et helt år før han innkrevet betalingen for drinken.

Et år senere var djevelen der igjen og krevet Jacks sjel.

- Javel, sa Jack, men først vil jeg at du gir meg et eple fra treet der.

- Det gjør vel ingenting, tenkte djevelen, og hoppet opp på Jacks skuldre for å nå eplet.

Samtidig tok smeden opp kniven og skar et kors i barken på treet. Dermed ble djevelen svevende i luften, og Jack forlangte at djevelen aldri mer skulle kreve hans sjel. Djevelen så ingen annen utvei enn å gi ham det løftet.

Da Jack med tiden døde kom han ikke inn i himmelen på grunn av sitt tvilsomme liv. Også i helvetet ble han avvist - djevelen hadde jo lovet aldri å ta Jacks sjel.

- Gå tilbake dit du kom fra, sa djevelen.

Det var mørkt, kald og blåsende, så Jack ba om å få en lykt for å lyse opp veien. Da tok djevelen et stykke kull fra helvetets evig brennende ild og kastet det mot Jack. For å hindre at ilden ble blåst ut av vinden, la Jack kullstykket i en hul kålrot.

Siden den gang er Jack dømt til å vandre i mørket som et symbol på alle fortapte sjeler - Jack of the Lantern. I nattemørket på årets siste dag kan han sees - hans lykt blafrer i vinden mens han forgjeves leter etter et hjem . . . .

Halloween-maskeradene

Helt fra de tidligste tider har folk båret masker når ulykker og annen styggedom har truet, de mente at demonene som stod bak ulykkene ble skremt av maskene.

Også etter at Halloween hadde overtatt for Samhain følte folk seg utrygge om høsten. Det ble kaldt og mørkt, men grøden var i hus, og husene var trygge og varme.

Folk trodde at i Halloween-natten steg alle usalige sjeler opp av gravene for å søke seg til varmen i sine tidligere hjem. I redsel for å bli hjemsøkt bar folk som gikk ut etter mørkets frembrudd masker for ikke å bli gjenkjent, og de plasserte mat og gaver foran dørene for å blidgjøre spøkelsene. Man begynte også å skjære ut ansikter i kålrøtter og sette lys i dem, de skulle forestille fordømte og farlige ånder og skremme spøkelsene på flukt.

I lange tider har barn kledd seg ut som spøkelser, hekser, gnomer o.l. for å skremme naboene.

Allerede kelterne innførte tradisjonen med å spille naboene forskjellige puss, som eksempelvis å løfte porten av hengslene eller å velte uthuset.

Den nåværende tradisjonen med "Trick or Treat" kom først for ca. 40 år siden. Det ble da vanlig at folk som ikke ga godterier og gaver til "spøkelsene" ble utsatt for forskjellige typer for "hevn". Etterhvert har "hevnen" stort sett forsvunnet - resultatet for "spøkelsene" er nå i alminnelighet en stor samling godterier . . . .

Kelterne innførte også tradisjonen med å ta opp epler med munnen fra en tønne med vann. Dette var en hyllest til den romerske gudinnen for innhøstingen, Pomona, og skulle gi et godt år.

Tilbake