Serien ble sendt på NRK første gang i 1984.

Fragglene er lodne og livsglade små vesener som formelig renner over av energi. De er barnslige, kjærlige, lekne, nysgjerrige og fulle av entusiasme for alt som måtte fange deres interesse. De elsker å danse og leke, men viktigst for dem er musikken. De synger ved enhver anledning og spiller en rekke instrumenter.

Glad i grønnsaker
Fragglene styres av et meget ærverdig råd av vise som skifter hver dag.
De vise er de fem første Fragglene som kommer inn i den store hallen hver morgen.

Det viktigste punktet på dagsorden er å finne ut hva de skal ha til lunsj. Noe av det beste Fragglene får er det doserne som sørger for. Doserne er små menneskelignende vesener med vernehjelmer og redskapsbelter. De er arbeidsnarkomane entreprenører som bygger og bygger – og Fragglene spiser og spiser. Doserne har ikke noe imot at arbeidsresultatet deres minker på den måten. Arkitektur er jo til for å nytes mener de. Og så ryddes det jo plass for nye byggverk.

Hovedpersonene
Hovedpersonene er Gobo (Øystein Wiik), Vips (Unni Bernhoft), Moki (Katja Medbøe), Bober (Anders Hatlo) og Vembi (Magnus Nielsen).

Gobo er lederen blant de fem. Han er ryddig, klartenkt og stort sett avbalansert. Nysgjerrighet er for ham en dyd, og han oppsøker gjerne det ukjente. Vips er gruppens hyperaktive og energiske villstyring. Hun tyter over av selvtillit, vil gjøre alt seg og utfordrer stadig Gobo og hans lederposisjon. Moki er en upraktisk drømmer med en utpreget sans for det dramatiske. Hun er nonchalant og fryktløs, og alltid teatralsk poserende. Bober virker alltid trist og sorgfull, pessimistisk og negativ. Han kunne ha vært en typisk Fraggel hvis det ikke hadde vært for at han er en svært overtroisk, paranoid hypokonder som tar alle sorger på forskudd. Egentlig er han glad i de andre, men later som han vil være alene. Vembi er litt mindre enn de andre Fragglene, og spiller en lillebror-rolle. Han er alltid enig med sistnevnte taler og legger om talemåten etter hvem han er sammen med. Reisende Mac (Rolf Sand) Gobos onkel og oppdagelsesreisende. Hver episode sender han et postkort til Gobo, der han rapporterer fra menneskenes underlige verden som han utforsker og ofte misforstår.

En annen delikatesse er reddiker, men de vokser i hagen hos Gorgene. De er de største vesenene i denne fabelverdenen, og for å komme til dem må Fragglene gjennom en tunnel der sollyset skinner i det fjerne. Gorgene lever av landbruk, og ute i hagen strever Junior (Harald Mæle) med neper og reddiker. Mamma Gorg (Unni Bernhoft) og Papp Gorg (Rolf Sand)

I hagen til Gorgene bor også Skraphaugen. Mathilda påstår selv at hun er alt og vet alt, og derfor kommer Fragglene til henne for å spørre om råd. Rottene Rill og Rall (Anders Hatlo) holder også til hos Skraphaugen.

Hver episode starter med et besøk i det kaotiske verkstedet til en tusenkunstner av en oppfinner (Per Lillo Stenberg) som holder til der sammen med hunden sin Sprocket. Oppfinneren er et menneske, for Fragglene et digert og dumt vesen, som blant annet arbeider med trefolerte duodenale fugbad og en nye metode å sy knapper i et speilegg på. Han er vagt klar over at det er et hull i vegen, men altfor opptatt med sine livsviktige oppfinnelser til å se at det går Fraggler ut og inn i verkstedet. Sprocket derimot der pinlig klar over det og blir like oppgitt hver gang over at de slipper unna uten at Oppfinneren oppdager dem.

Jim Henson
Det er mannen bak Muppetene, Jim Henson, som også er far til denne serien der målgruppen først og fremst er barn. Likevel er det nok mange voksne som kan ha moro av å følge med når de fem vennene og deres liv i Fraggelberget igjen entrer skjermen.

En kommentar jeg fant om Fragglene:

Livsfjernt surrogat

Kan uvirkelege groteske dyremonstrum som servert i TV-serien Fragglene, ha nokon positiv misjon i barneoppsedinga vår? Vert ikkje borna åndeleg desorientert og psykisk forkvakla av ein slik urealistisk informasjon? Eg berre spør eg, og etterlyser fagkunnskapen.